Norske bedrifter omfavner AI – men mangler folk til å håndtere teknologien

AI blir avgjørende for norsk konkurranseevne

NHOs kompetansebarometer for 2024 viser en dramatisk økning i bedrifters forståelse av AI sin betydning. Av de 2767 medlemsbedriftene som deltok i undersøkelsen, mener 72 prosent at AI vil være avgjørende for deres konkurranseevne i fremtiden. Dette er en markant økning fra fjorårets 51 prosent, noe som understreker hvor raskt utviklingen skjer.

Mens kunstig intelligens tidligere ble sett på som en fremtidsteknologi, har den nå blitt en nødvendighet. Automatisering, maskinlæring og generativ AI er i ferd med å endre arbeidsprosesser på tvers av bransjer, men bedrifter som ikke har tilgang til den rette kompetansen, risikerer å bli hengende etter.

Mangel på AI-kompetanse skaper flaskehalser

Til tross for at stadig flere bedrifter ønsker å ta i bruk AI, er mangel på kompetanse en betydelig barriere. Ifølge NHOs rapport oppgir 70 prosent av virksomhetene at de ikke har ansatte med nødvendig AI-kompetanse. Dette betyr at mange bedrifter ikke kan utnytte teknologiens fulle potensial.

Denne kompetansemangelen rammer ikke bare IT-bransjen, men også finans, helse, industri og varehandel. Behovet for folk som kan utvikle, implementere og forstå AI-løsninger vokser raskt, og rekruttering av kvalifisert arbeidskraft blir en stadig større utfordring.

AI og arbeidsmarkedet: Flere jobber eller færre ansatte?

Det er delte meninger om hvordan AI vil påvirke sysselsettingen i Norge. 21 prosent av bedriftene i NHOs undersøkelse mener at AI vil redusere behovet for ansatte, spesielt innen administrative og repetitive oppgaver. Samtidig peker andre studier på at AI også skaper nye jobbmuligheter – særlig innen teknologi, dataanalyse og maskinlæring.

Eksperter argumenterer for at AI ikke nødvendigvis vil erstatte arbeidsplasser, men heller transformere dem. De som har kompetanse innen AI, vil være attraktive på arbeidsmarkedet, mens de som mangler digitale ferdigheter, kan risikere å falle utenfor.

IT-bransjen leder an – men kompetansemangelen er stor

Bransjer som IT, finans og mediebedrifter er blant de som raskest tar i bruk generativ AI. Derimot ser man en mer forsiktig tilnærming i sektorer som sjømat, industri og renovasjon, hvor AI primært brukes til dataanalyse og automatisering.

Til tross for at noen bransjer er mer fremoverlente enn andre, er det én felles utfordring: mangel på kvalifisert arbeidskraft. Større bedrifter sliter særlig med å rekruttere ansatte med riktig IKT-kompetanse. Mange etterspør ikke bare AI-spesialister, men også grunnleggende digital kompetanse for å kunne jobbe med teknologi på en effektiv måte.

Behov for flere IT-studieplasser

For å møte den økende etterspørselen etter teknologisk kompetanse, må utdanningssystemet styrkes. Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, peker på at Norge utdanner færre teknologistudenter enn våre nordiske naboer. Hun mener det er nødvendig med strakstiltak for å sikre at norsk næringsliv ikke sakker akterut i den globale teknologikonkurransen.

– Vi ser en voksende etterspørsel etter IT-kompetanse, og dette behovet kommer bare til å øke i årene som kommer. For å sikre at norsk næringsliv kan utnytte AI på en bærekraftig måte, må vi investere mer i teknologisk utdanning, sier Hauglie.

Hva må gjøres?

For at Norge skal holde tritt med den teknologiske utviklingen, må flere tiltak settes i verk:

Økt satsing på IT-utdanning

• Flere studieplasser innen IT og AI-relaterte fag.
• Bedre samarbeid mellom akademia og næringslivet for å sikre relevant utdanning.
• Økte ressurser til etter- og videreutdanning for eksisterende arbeidskraft.

Styrket rekruttering av teknologiarbeidere

• Mer målrettet rekruttering av internasjonale talenter.
• Skatteinsentiver for bedrifter som investerer i AI-opplæring.
• Bedre tilrettelegging for teknologigründere og startups.

Digital kompetanse for alle

• AI og digital kompetanse bør inn i læreplaner allerede på videregående skole.
• Bedriftsinterne opplæringsprogrammer for å heve den digitale kompetansen.
• Offentlige initiativer for å gi befolkningen tilgang til AI-kurs og opplæring.

Konklusjon: Norge må handle raskt

AI er ikke lenger en fremtidsteknologi – den er her nå, og den endrer norsk næringsliv i raskt tempo. Mens mulighetene er store, står vi overfor en alvorlig kompetansemangel som kan hindre utviklingen. Skal norske bedrifter forbli konkurransedyktige, må det satses på teknologisk utdanning, bedre rekruttering og økt digital kompetanse i hele befolkningen. Fremtiden er AI-drevet – spørsmålet er om Norge klarer å holde følge.